lørdag 4. april 2009

Kongelig besøk frå Olden


Ikkje av oldinger.... men av Katarina:D Teamet er i ekstase, og stemninga er i taket ettersom det fine besøket har beslutta seg for å tilbringe ei heil HELG i Tønsberg. Kan det bli betre?? Det er tid for FEST:D

De 25 prosentene i teamet som er av mannlig kjønn, myser og tenker svalt. Kven er denne jenta, eller som Petter Dass skriver; Quide? Konkluderer med at besøket er godt:)

Cecilie lener seg over benken og spør undringsfullt: Hva skjer med Per Sigve neste år?? Per Sigve svarer kort og konsist, men likevel gjennomtenkt(at han får til begge deler er et mysterium): "Jeg skal videreføre min musikalske karriære". Kva no enn det skal bety? Men hvor skal du gjøre dette? "På månen" svarer Per Sigve, med eit sleipt smil. Hvor stor har din produksjon vært dette året? "Det er vanskelig å gi et konkret svar. Vi må huske på at jeg er en kunstner der kvalitet er viktigere enn tall, men 40 sanger." Intervju slutt...

Tilbake til festen!

onsdag 4. mars 2009

TID FOR FEST!



Tid for Elisabeth-og-Kari-fest.
Dette var dagen for hinderløype i stua, der hengekøya fikk virkelig kjørt seg! (den ble jo brukt til Tarzan-øvelsen). Det kjipeste var vel at Kari omtrent BRAKK beinet i det Elisabeth ble litt for ivrig i ikke-tråkke-på-gulvet-leken, og dro med Kari ned trappa når puta sklei. Men det gikk nå bra! Verre var det for Elisabeth selv, når pianoet plutselig mista ballansen, og VELTA (!) over albuen hennes. Hvis du ser at den er litt blå nå, så har du herved fått forklaringen. Mobilene våre ble lagt i vann, slik at vi skulle slippe maset ifra omverdenen. Ketchup og rømme ble klint i ansiktet vårt, slik at vi ble riktig så fine indianere.
Så var det tid for å male buksene våre i LYSE, LYSEgul farge. Nesten selvlysende. Slik ble vi nesten to skilt der vi kasta vannmelonene på hverandre.

MEN LIKEVEL: DET ALLER, ALLER, ALLER BESTE: Når vi prompa på likt, fordi begge to fikk latterkrampe.

En riktig så fin dag.