Tid for Elisabeth-og-Kari-fest.
Dette var dagen for hinderløype i stua, der hengekøya fikk virkelig kjørt seg! (den ble jo brukt til Tarzan-øvelsen). Det kjipeste var vel at Kari omtrent BRAKK beinet i det Elisabeth ble litt for ivrig i ikke-tråkke-på-gulvet-leken, og dro med Kari ned trappa når puta sklei. Men det gikk nå bra! Verre var det for Elisabeth selv, når pianoet plutselig mista ballansen, og VELTA (!) over albuen hennes. Hvis du ser at den er litt blå nå, så har du herved fått forklaringen. Mobilene våre ble lagt i vann, slik at vi skulle slippe maset ifra omverdenen. Ketchup og rømme ble klint i ansiktet vårt, slik at vi ble riktig så fine indianere.
Så var det tid for å male buksene våre i LYSE, LYSEgul farge. Nesten selvlysende. Slik ble vi nesten to skilt der vi kasta vannmelonene på hverandre.
MEN LIKEVEL: DET ALLER, ALLER, ALLER BESTE: Når vi prompa på likt, fordi begge to fikk latterkrampe.
En riktig så fin dag.
